Nynorsk var eit norsk skriftspråk som vart grunnlagt av Ivar Aasen, han var ein bygde gut (gutt) frå sunnmøre. Det var nautsynt (naudsynt) med ei grundig undersøking i dei ulike dialektane i ulike dele av Noreg, det fann Ivar Aasen raskt ut. Ivar Aasen gjorde ei bra undersøking av grammatikken då han reiste rundt i landet med eit offentleg gransking stipend 1842 tida til (tel)1846 tida. I 1848 lagde han ein samanliknande grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det ble gitt et stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det vidare. Ivar Aasen hadde ein liten bok der han samla tekstar på ulike dialektar og skrev de ned for å følgje opp. Han hadde også laget nokre tekstar på ein foreslått felles måte for dialektane. I 1848 laga han ein sammanliknande (samanliknande) grammatikk over dei. Og i 1850 ei ordbok. Det vart gjeve eit stipend til Ivar Aasen for at han skulle granske det viddare (vidare). Ivar Aasen hadde ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar og skrev dei ned for å følgde opp. Han hadde og laga nokre tekstar på ein felles måte for dialektane. Ivar Aasen bygde ut dette landsmålet ut i åra. Det gjorde han ved å både gi ut ein grammatikkbok og ein ordbok. Folk starta og skrive dette landsmålet i 1850, og etter berre 10 år vart det undervist på ein høyskule (høgskule). Dette landsmålet vart jammstilt (jamstilt) med dansk i 1885 og vart godkjent til undervisning på barneskuler i 1892. landsmålet ble ekspandert som skolespråk og allment bruksspråk i fleire delar av Noreg i 1890 til 1930. men berre på landsbygda. I 1929 kom det et stortingsvedtak om at landsmålet fikk navnet (namnet) nynorsk.